Natur

Natur i Norge

Den floraen og faunaen Norge har i dag, er innvandret etter at innlandsisen begynte å trekke seg tilbake fra kysten for ca. 14 000 år siden. Det kan ha vært isfrie fjelltopper over isbreen gjennom hele siste istid, og disse kan ha vært leveområder for organismer.

Planteliv

Plantelivet er relativt fattig på grunn av nordlig beliggenhet, det finnes for eksempel omtrent 2000 arter av blomsterplanter. Det er store forskjeller i planteveksten mellom lavlandet og høyfjellet, og fra Sørlandet til Finnmark. Forskjeller i klima (temperatur og nedbør) fra kysten til innlandet, samt det geoglogiske underlaget, spiller en stor rolle for planteveksten. Skifer og kalkholdig berg gir frodigere vekst enn harde bergarter. Ved kysten finnes mange arter som er helt fraværende inne i landet, for eksempel barlind, kristtorn, bergflette, revebjelle og purpurlyng, mens klåved, mogop og tysbast bare trives i innlandet. I Øst-Finnmark finnes arktiske planter som polarflokk.

Trær

Tregrensen varierer med klima og terreng, den er vanligvis lavere på nordsiden av fjell enn på sørsiden, og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Langs kysten fra Lindesnes og nordover er det en skogfri stripe ytterst mot havet, mens det ved Skagerrak vokser barskog helt til havet.

Dyreliv

Norges dyreliv er preget av nordlige eller arktiske dyrslag (som rein, jerv og lemen), av dyreslag av sentraleuropeisk opphav som hjort og elg, og av dyreslag som er vanlig i europeiske kystområder. Landets store utstrekning i nord-sør-retning (hovedlandet dekker 13 breddegrader), forskjeller i klima (særlig snømengde) og landskap som er sterkt oppdelt av fjell, daler og fjorder gir et variert dyreliv.

Trær

Fisk

Fisk finnes over hele Norge, i ferskvann, innsjøer, elver og bekker, og i fjorder og kystfarvann. Laks og ørret er utbredte arter i ferskvann, mens røye er typisk for arktisk klima - disse tre artene dominerer i vassdragene med utløp til havet fra Stavanger til Finnmark. På Sørlandet og Østlandet finnes flere arter ferskvannsfisk blant annet harr, sik, abbor og lake. Disse artene krysser vanligvis ikke vannskillet og går ikke langt opp i dalene, med unntak av harr som har gått opp hele Gudbrandsdalslågen og over til Rauma og i Finnmark der disse har spredt seg fra Finland. Gjedde har trolig blitt innført av munker i katolsk tid. Brugde, en haiart, og flere medlemmer av makrellfamilien er eksempel på fisk som gjester Norges kyst om sommeren.[13] Vanlig makrell blir høstet i betydelig mengde i Sør-Norge.

Fisk

Fugler

Det er observert omkring 350 fuglearter i Norge, av disse ruger 170 arter regelmessig i landet og 130 tilhører ordenen spurvefugler. Blant spurvefuglene er det omkring 80 arter som regelmessig ruger i Norge. Kattuglen er den vanligste uglen, ellers finnes blant annet snøugle, perleugle og spurveugle. Blant alkefugler finnes seks arter etter at geirfuglen ble utryddet: Alkekonge og polarlomvi ruger på Svalbard, alke, lomvi, teist og lundefugl ruger på hovedlandet.



Vadefugler

Vadende fugler, også kalt vadefugler eller vadere, er et samlebegrep for en ikke-systematisk gruppe av fugler og viser til en lang rekke med ulike arter i ulike slekter og familier. Fellesnevneren er at alle er nært knyttet til vann og strandsonen og typisk utformet for å vade på grunner og lignende for å lete etter mat. Et karaktertrekk er gjerne lange til svært lange nedre ekstremiteter, lange til svært lange halser, og ofte ganske lange eller spesialiserte nebb. Noen arter er både vadere og svømmere, for eksempel flamingoene.

Mer om vadefugler



Snøugle

Snøugle (Bubo scandiacus) er en monotypisk rovfugl i slekten Bubo og inngår i gruppen ørneugler (Bubonini) i uglefamilien (Strigidae). Arten har sirkumpolar utbredelse i Holarktis. Den utgjør en typisk sekundærkonsument i næringskjeden. Arten hekker i Norge, men er sjelden. Lokalt i Norge er arten også kjent som blant annet «kvitørn» og «lemengris».

Mer om snøuglen



Havørn

Havørn (Haliaeetus albicilla) er Nord-Europas største hekkende rovfugl og den fjerde største av verdens ørner, som alle inngår i haukefamilien (Accipitridae). Arten regnes som monotypisk og sorteres i underfamilien Buteoninae, som er synonym med glenter, havørner og våker.[5]

Mer om havørn

Arter

Moser

Moser er en grad (gruppe med felles visuelle trekk) primitive landplanter som mangler ledningsvev og med tydelig generasjonsveksling. Det utgjør imidlertid ikke en monofyletisk gruppe, men representerer en evolusjonsmessig «grad» av primitive vekster.

Sopper

Sopper, eller soppriket, er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse. Mange, men ikke alle sopper, er bygget opp av hyfer (celletråder), som ofte danner et forgrenet nettverk, kalt mycel. Også cellevegger av kitin og sporer som spres gjennom luften, finnes i mange, men langt ifra alle sopper. Sopper er, sammen med bakterier, de viktigste nedbryterne av organisk liv.[3]

Krypdyr

Reptiler (Reptilia),[1] av mange også kalt krypdyr, er vekselvarme, skjellkledde landlevende virveldyr. Systematisk har krypdyrene utgjort de av amniotene som ikke var fugler eller pattedyr,[4] I klassisk systematikk regnes krypdyrene som én av fire klasser av landlevende virveldyr, der fugler utgjør en selvstendig klasse.[5] Reptiler er en artsrik gruppe med over 9 000 arter, men de fleste artene er relativt små. I mesozoikum var derimot krypdyrene den dominerende gruppen virveldyr på land.

Innsekter

Insekter er – målt i antall arter – en stor og suksessrik leddyrgruppe: mer enn åtte av ti kjente dyrearter er insekter. De forekommer i de fleste naturmiljøer, bortsett fra havet. Læren om insekter heter entomologi.

Habitater

Ofte stilte spørsmål

Mange lurer på ting om Norges natur. Her er de mest stilte spørsmålene vi får om det.

Hva er en fugl

Fugler er varmblodige virveldyr som nedstammer fra de skjellkledte, øglelignende sauropsidene.

Hvor er skogen?

Tregrensen varierer med klima og terreng, den er vanligvis lavere på nordsiden av fjell enn på sørsiden, og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Langs kysten fra Lindesnes og nordover er det en skogfri stripe ytterst mot havet, mens det ved Skagerrak vokser barskog helt til havet.

Hvilke rovdyr er det i Norge?

Store rovdyr som bjørn, gaupe og ulv finnes i begrenset eller lite antall. Rødrev finnes i stort antall over hele landet etter sterk vekst fra 1900, mens fjellreven er sjelden etter å vært ganske vanlig i Nord-Norge og fjellstrøkene i sør. Mindre mårdyr som grevling og mår finnes mange steder i landet, mink har i Norge opphav i dyr rømt fra pelsdyrfarmer.